Galdhøpiggen – en fantastisk tur

Jeg har vært der, på toppen av Galdhøpiggen, 2469 m over havet. En tur og opplevelse som etterhvert begynner å synke inn i bevisstheten. Sviende lårmuskler og vonde knær er nesten glemt :o) Igjen sitter jeg med nye trivelige bekjentskaper, en glede over å ha mestret turen, en fantastisk naturopplevelse og en lovnad til meg selv om at jeg skal på flere toppturer. :o) Fredag formiddag dro 68 glade damer på tur. Kun noen få damer samt buss sjåførene visste hvor vi skulle. Fra Trøndelag til Lom dro vi uten at noen visste helt sikkert hvor vi skulle, men da begynte vi å ane….. Endestasjonen ble Spiterstulen og foran oss lå en opplevelse vi aldri vil glemme :o) Lørdag morgen ble vi fraktet til Juvasshytta, 1850 m over havet, og startpunktet for turen vår. Allerede her ble vi møtt av noe vi skulle stifte mange timers bekjentskap med, nemlig stein….    Første ministopp for å ta noen bilder, her ser vi Juvasshytta i bakgrunnen.    Første del av turen tar ca 1 time og da er vi framme ved brekanten. Mye vakker natur er det å se på om du tar deg tid til noen små stopp. Men pass på hvor du setter føttene…. føtter kan lett vrikkes om man ikke passer på. Her er vi på tur ned til brekanten og langt der framme, helt til høyre, gjemt bak en sky, der er målet….  Isbreen er nok ikke helt slik vi tenkte oss, svart og “skitten” på tampen av sommeren. Her tar vi en rast og fyller på med ny energi før vi gjør oss klar for ca en time på isen.    Sikkerhetsseler for breføring går vi med hele turen, staver er også gode å ha, men det kan være lurt og øve seg på forhånd om man ikke er vant med å bruke det.    Her ser vi hele rekka med damer på tur, selv er jeg en av prikkene langt der framme :o) Målet er i sikte, til venstre i bildet og nå uten en sky :o) Herlig…… I ettertid tenker jeg at dette var den desidert enkleste biten av turen :o) 

Mens vi har en liten fotopause på isen ser vi mange menneskeprikker på tur opp til den åskammen som kalles “piggura”. Her skal vi løses fra tauene vi er festet i begynne klatringen i steinura.

 

Utsikten på tur opp “piggura” gir mange gode naturopplevelser :o) Denne delen er den bratteste av turen og tar mellom 30 min til en time for de aller fleste.

 

Plutselig er målet i sikte…. melkesyra svir i lårene for en uerfaren, førstegansgs toppturer :o) Her var det ikke bare å lange ut for meg nei, her gikk det i et jevnt sig oppover, små steg av gangen.

Men det er verdt det….. Målet er nådd :o) Jeg klarte det!! Litt smånervøs for høyder, men ganske trygg når man kan kravle rundt på toppen, he, he :o)

Utsikten er fantastisk…..  

De flotte damene i toppturkomiteen hadde belønningen med til alle de flinke damene som klarte å nå toppen :o) Tenk å pakke en kransekake i sekken da dere…… Den smakte fortreffelig!

 

Så er vi klar for nedstigningen. På tur oppover tenkte jeg at nedover blir alt så meget bedre, men så feil kan man ta….. stein, stein og atter stein…. Vi gikk nemlig ned en annen rute. Ned til Spiterstulen. I ettertid ser jeg at denne turen skal ta rundt ca to timer, men vi brukte rundt fire timer. Det er nok mulig å velge flere ruter, både enkle og vanskelige.

 

Bortover disse toppene skal vi…..

Vi starter med friskt mot, endelig begynner det å gå nedover :o)

Krevende underlag for for føtter og rygg, men enkelte spratt lekende lett nedover her :o) Erfaringen min var at jeg gikk nedover med konstant bøy i knærne og mye bruk av lårmuskulatur. Staver var veldig viktig for meg :o)

 

Energibarer, sjokolade, kaffe, matpakke og masse drikke er viktig på en slik tur ellers kan man lett miste piffen…..

 

Nede i denne dalen ligger Spiterstulen…. ikke langt igjen nå…..

 

Etter mange timer og vonde knær de to siste timene av turen, var jeg endelig i mål. Jeg tror aldri jeg noensinne har vært så glad for å være ferdig med en tur…

Men nå er det glemt, jeg skal på flere toppturer :o) Men en ting vil jeg anbefale på det sterkeste… Ikke legg ut på denne turen uten trening!!

Det er søndag før frokost. Jeg står og ser opp på denne fjellryggen som vi gikk langs dagen før. Jeg er både glad og stolt :o)

Turen hjem ble ganske morsom :o) Stive lår hos de fleste noe som førte til mange rare bevegelser når vi skulle av og på bussen. Komiteen vår var så snille at de stakk innom bakeriet i Lom og handlet med niste til turen :o) Pause i Rondane, med kaffe og deilig hvetebakst :

 

En fantastisk tur, et minne for livet og selv om jeg tenkte aldri mer, på siste del av turen, ja så er det glemt nå :o) Tusen takk til min barndomsvenninne som fikk meg med på turen og som var en del av den flotte og flinke turkomiteen. De hadde lagt alt til rette for at vi skulle få en flott tur og det klarte de sannelig. Til og med været spilte på lag med oss denne dagen :o) Bildene som ikke er merket med min logo er tatt av Tove Nordgaard. Herlig kveld til alle dere som titter innom :o)